Plantefarging - informasjon, spørsmål og svar

Plantefarging er et rolig og interessant håndverk som belønner tålmodighet og kunnskap. Små justeringer i temperatur, beisemetode, fiberkvalitet og tid kan gi store forskjeller i resultatet, og dette gjør plantefarging fascinerende og levende. Med våre ekstrakter kan du i utgangspunktet farge alle typer fibre; ullgarn, lin, bomull, silke, alpakka, mohair og annet. Du kan også farge ferdig strikkede plagg eller klær i lin eller bomull som du er lei av. Plagget bør fra før ikke ha sterk farge, det bør helst være hvite eller lyse plagg.

Når du bruker klær som er plantefarget, bærer du lange kulturtradisjoner. I tusenvis av år har mennesker hentet farger fra naturen og brukt planter, røtter, sopp, bark og andre naturlige materialer til å farge tekstiler. Fargene du lager i dag med planter eller ekstrakter, er de samme fargene mennesker har omgitt seg med gjennom historien.

 

Først noen enkle, oppsummerende råd:

• Start gjerne med små prøver av ull og andre fibre før du gjør større prosjekter.
• Varm opp og kjøl ned ull og andre animalske fibre gradvis. Det gir de beste resultatene og reduserer risikoen for toving.
• Hold temperaturen omtrent der oppskriften anbefaler. Den trenger ikke være helt nøyaktig.
• Ta notater underveis. Da blir det lettere å gjenskape farger du blir fornøyd med.
• Husk at samme fargebad kan gi ulike nyanser på forskjellige fibre. Det er en del av sjarmen.
• Ikke vær redd for å eksperimentere. De fleste «feil» blir bare til nye farger. Plantefarging er først og fremst gøy, og kan være avhengighetsskapende! Det er ikke vanskelig, selv om informasjonen i forkant kan virke litt mye.
• Ingen av våre ekstrakter eller midler til plantefarging er giftige, men vi anbefaler bruk av munnbind når du håndterer særlig finmalte pulvere, da disse kan støve noe. Bruk også gjerne ekstra gode plasthansker når du plantefarger, for å skåne hendene for varmt vann.

Når du kjøper botaniske ekstrakter fra oss får du med grunnoppskrift for gjennomføring av beising og farging, slik at du kommer i gang. Når du har prinsippene inne finner du raskt din egen måte å gjøre dette på, og det blir gøy å eksperimentere med å blande farger og ha i stoffer som får frem andre nyanser i de botaniske fargestoffene.

Under finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene vi får om plantefarging. 

 

Hva er dine beste nybegynnertips?

• Ikke la deg overvelde av informasjonen her eller andre steder. Plantefarging er enkelt, men man kan utvide med mange detaljer og kunnskap om man vil
• Lag små prøvehesper på 5-10 g før du farger større mengder garn, eller klipp mindre stoffstykker for å teste.
• Test gjerne ulike fiber-/stofftyper i samme fargebad for å se forskjellene.
• Bli kjent med ett fargestoff om gangen før du begynner å blande.
• Følg oppskriften de første gangene, og hold temperaturen så jevn som mulig.
• Noter mengder, temperaturer og tider underveis. Da blir det enklere å gjenskape resultatene.
• De enkleste fargene å lykkes med som nybegynner er blåtre og krapprot. De gir sterke og vakre farger på så og si alle naturfibre.
• Hvis du farger ull, ikke rør noe særlig i beise- og fargekjelen. Superwash-ull tåler det, men ubehandlet ull kan tove seg sammen ved bevegelse i vannet.

 

Hva er beising?

Beising er en behandling av garn eller tekstiler som hjelper fargestoffene med å feste seg til fibrene. Beisemiddelet binder seg til fibrene og danner en forbindelse med fargestoffene, slik at fargen blir mer holdbar og jevn. Du kan tenke på beisemiddelet som en varig og nødvendig binding mellom fiber og farge. Hvis vi ikke beiser på riktig måte først, renner det meste av fargen av ved vask og skylling.

Ved plantefarging av ull brukes som regel alun som beisemiddel, fordi det gir gode resultater og er egnet til hjemmefarging. Ved plantefarging av bomull og lin anbefaler vi heller alun acetat og kalk, da disse bidrar til å skape sterkere farger på disse fibrene, da får du mer ut av fargestoffene. For bomull og lin kan også tanninrike planter bidra i beisingen. Noen beisemidler kan også påvirke fargen og bidra til å skape ulike nyanser fra samme plante.

 

Hva er tanniner?

Tanniner er naturlige stoffer som finnes i mange planter, blant annet i bark, blader, nøtter og enkelte frukter. De kan gi farge i seg selv, men brukes oftest som et forbehandlingsmiddel ved plantefarging av bomull og lin. 

Tanniner kan binde seg til fibrene og hjelpe fargestoffene med å feste seg bedre. Sammen med jern kan tanniner også gi mørkere farger og grålige eller sorte nyanser.

Våre ekstrakter av eikegalle, vi har både lys og mørk, er høykonsentrerte kilder til tanniner og kan brukes som forbehandling ved plantefarging, spesielt av plantefibre som lin og bomull. Sammen med jern kan det gi mørke grå og sorte nyanser. Kan også brukes for å fordype farger i ullfibre, men bruk da veldig lite tannin, forsøk deg frem. Tanniner kan gi ull en litt ru følelse, etter vår erfaring.

 

Hva slags utstyr brukes til plantefarging?

Du trenger:

• Garn eller tekstiler av naturfibre 
• Botaniske ekstrakter eller planter du har sanket selv
• Beisemiddel, for eksempel alun, tilpasset fiberen du skal farge
• En stor kjele som kun brukes til farging
• Varmekilde (komfyr/stekeplate eller over bål ute)
• Målebeger og en røreskje
• Termometer 
• Gummihansker
• Enkel tilgang til vann
• Notatbok til å skrive ned planter/ekstrakter, mengder, temperaturer og resultater

 

Hvor viktig er det å holde nøyaktig temperatur når jeg skal beise og farge?

Du trenger ikke å holde temperaturen helt presist, men du bør unngå å gå særlig over anbefalt maksimumstemperatur.

For ull er det særlig viktig at oppvarming og nedkjøling skjer gradvis. Raske temperaturskifter kan føre til toving og krymping. Silke tåler ikke like høy varme som andre fibre.

De fleste plantefarger kan fint brukes ved litt lavere temperatur enn anbefalt dersom du forlenger fargetiden. Er både temperaturen for lav og fargetiden for kort, vil fibrene ta opp mindre farge. Resultatet blir svakere farger, dårligere vaskeekthet og raskere falming. Når plantefarging gjøres riktig og med lysekte fargestoffer, kan resultatet holde seg i mange tiår. 

Det finnes mange planter med tilsynelatende sterke fargestoffer, som rødbete og blåbær, men der pigmentene ikke evner å feste seg varig til tekstilfibre. Våre ekstrakter er basert på kunnskap fra århundrer med plantefarging, og gir varige resulteter. Fargen kan likevel falme noe over tid, eller ved lang tids soleksponering, det gjelder alle typer fargestoff. 

Noen plantefarger endrer karakter med temperaturen. Krapprot er et kjent eksempel: Rundt 60-70 °C blir rødfargen ofte klarere, mens høyere temperaturer over 80°C kan gi et brunere uttrykk.

 

Hvorfor får ulike fiber-/stofftyper forskjellig farge i samme fargebad?

Ulike fibertyper tar opp farge på forskjellige måter. Fibrenes struktur, overflate og kjemiske sammensetning påvirker både hvor mye farge de binder og hvordan fargen oppleves.

• Glatte fibre, som silke, reflekterer mer lys og kan derfor virke lysere.
• Ubehandlet ull og superwash-behandlet ull kan gi helt ulike fargeresultater, selv i samme fargebad.
• Superwash- og Basolan*-behandlet merino gir ofte klare og jevne farger, og egner seg godt til flerfarging.
• Bomull og lin tar generelt opp mindre farge enn animalske fibre og får derfor ofte lysere nyanser.

*Basolan er en ny type ullbehandling som, på samme måte som superwash, gjør fibrene mindre utsatt for toving. Metoden regnes som et alternativ med lavere miljøbelastning enn tradisjonell superwash-behandling.

 

Jeg har hørt at pH er viktig ved plantefarging?

Ja, pH påvirker hvordan mange plantefarger utvikler seg. Et surt eller basisk fargebad kan endre fargetone. Noen planter gir for eksempel gulere, rødere eller mørkere nyanser avhengig av pH-verdien i fargebadet, og for noen ekstrakter forvandles fargen helt.

Nøytral pH er ca 7. Sur pH er under 7 (tilsett sitronsyre, vinstein eller eddik), og basisk pH er over 7 (tilsett soda eller kalk).

Vi bruker ikke pH som styringsverktøy i våre egne fargeprosesser, men justerer pH forsiktig ved å bruke små mengder soda, kalk eller andre pH-endrende midler. Små endringer er som regel nok til å påvirke fargen, og vi bruker typisk 1-3% av disse stoffene i fargebadet, ut fra ønsket virkning, uten å gjøre det mer teknisk enn som så. Hvis du farger f.eks 300 g tekstiler, vil det si at du har oppi 3-9 g av f.eks kalk i fargebadet.

For deg som ønsker en mer presis tilnærming, kan pH måles med pH-strips som blant annet fås kjøpt på apotek. Dette gir en nøyaktig avlesning av surhetsgraden i fargebadet. Du kan fint plantefarge med våre ekstrakter uten å forholde deg til pH eller å bruke ekstra midler som endrer fargene, det kan utforskes hvis du er interessert.

I tillegg spiller det inn om vannet der du bor er hardt eller mykt. Hardt vann betyr at vannet inneholder en del mineraler. I Norge har vi stort sett nokså mykt vann de fleste steder. Å tilsette kalk gjør vannet hardere og kan endre nyanse i enkelte plantefarger. Noen steder er det ørsmå og helt ufarlige mengder jern i vannet, i plantefarging kan dette gjøre farger mørkere.

 

Kan jeg lage flerfarget garn med plantefarger?

Ja. Flerfarget garn lages ved å begrense hvor mye vann garnet får tilgang til under fargingen. Når garnet ligger fuktig, men ikke helt dekket av vann, vil fargen bevege seg saktere og gi tydeligere overganger mellom ulike nyanser. Garnet må imidlertid ha vann og varme for at fargen skal sette seg.

En metode er å legge vått, beiset garn i et ovnsfast metallfat med noe vann, og gjerne med en rist under garnet for å beskytte mot sterk varme. Metallfatet har du på stekeplaten på komfyren din, og bruk termometer for at det ikke skal bli altfor varmt. Fargestoff påføres ulike deler av garnet, enten med flytende blanding eller ved å drysse fargeekstrakt på utvalgte områder, og her gjelder "less is more"! Når garnet varmes opp, trekker fargen inn i fibrene og sprer seg gradvis. Garnet bør også snus, og påføres farge på den andre siden. 

Resultatet blir et garn med flere fargetoner og myke eller mer tydelige overganger, avhengig av hvor mye vann som brukes, hvor tett fargene legges og hvor lenge garnet får tid til å trekke. Flerfarging gir mange muligheter for å utforske hvordan ulike farger møtes og endrer seg underveis i prosessen. 

Prinsippene for flerfarget garn gjelder også for andre tekstiler der du ønsker ulike farger som blander seg med hverandre.

 

Kan jeg lage "speckles" med plantefarger?

Fordi fargen fester seg med vann, er det ikke så lett å få "speckled" garn (små enkeltprikker med farge) med denne metoden, det blir som regel overganger mellom fargene som gir vakre fargespill og spennende effekter i det ferdige plagget, mer som et akvarellmaleri. Men prøv deg frem, alt er nok mulig med rett teknikk!

 

Kan fargemidler og beisemidler skylles ut i sluk?

Produktene vi fører er beregnet for vanlig hjemmebruk og kan trygt skylles ut i avløpet etter bruk. Vi fører ikke beisemidler som krever særskilt håndtering, som kobber- eller tinnforbindelser. Noen fargeoppskrifter du finner på nett kan fremdeles inneholde slike beisemidler. Disse midlene skal håndteres som kjemikalier og innleveres som farlig avfall, de skal ikke under noen omstendigheter skylles ut i avløp. 

Ikke bruk fargeoppskrifter som inneholder kobber, tinn og andre miljøskadelige stoffer er vårt råd.

 

Fester fargestoffene seg på kjøkkenbenk, vask eller gulv?

Våre plantefarger lar seg vaske bort fra glatte overflater. Vær likevel forsiktig med porøse materialer som fuger, naturstein og ubehandlet treverk.

Jernsulfat er et unntak. Den kan gi permanente flekker på benkeplater, fliser, gulv og tekstiler. Dekk derfor godt til arbeidsområdet, og tørk opp søl med én gang.

 

Hvor lang tid tar hele prosessen?

Selve fargingen tar ikke nødvendigvis lang tid, men oppvarming og avkjøling gjør at prosessen ofte går over flere timer eller dager.

En enkel farging kan gjennomføres på én dag:

• Bløtlegging: ca. 3 timer
• Beising: ca. 1 time
• Farging: ca. 1 time
• I tillegg kommer gradvis oppvarming, avkjøling, skylling og tørking.

Du kan også beise tekstilene på forhånd, og la det tørke. Etter tørking kan det lagres til senere bruk, når det først er beiset holder det seg i årevis. Husk i så fall å bløtlegge på nytt i minst tre timer før farging.

Slik gjør vi det i verkstedet hos oss:

Dag 1: Tekstilene legges i bløt.

Dag 2: Beising. Tekstilene varmes gradvis opp (over ca 1 time) til angitt temperatur for sin fibertype og får deretter avkjøles i beisebadet. Vi slår av varme/strøm når temperaturen er nådd og har lokk på kjelen for at varmen skal holde seg, og lar beisemiddelet virke over natten.

Dag 3: Farging. Tekstilene vris opp og  legges rett i fargebad ved ca. 30 °C. Fargestoff er blandet og helt i vannet rett før tekstilene has i. Temperaturen økes gradvis (over ca 1 time) til anbefalt temperatur for sin fibertype. Deretter slås varmen av, og tekstilene blir liggende, som regel over natten, mens fargebadet avkjøles.

Tekstilene kan også tas opp av fargebadet etter omtrent én time hvis du ikke vil ha mer utvikling av fargen, et lengre opphold i fargebadet gir ofte en dypere farge. Hvis du tar opp tekstilene før vannet er nedkjølt er det viktig at du skyller i samme temperatur, dette gjelder animalske fibre som ull, silke, alpakka, m.fl.

Skylling og tørk. Fibrene må skylles grundig. For ull, silke og andre animalske fibre anbefaler vi å bruke Eucalan i siste skyllevann (skal ikke skylles ut), som inneholder lanolin. Eucalan med eukalyptus eller lavendel har naturlige eteriske oljer som kan virke avskrekkende på insekter som møll, og kan bidra til å beskytte ullplagg under oppbevaring.

Vi henger hesper og stoff til tørk over trestokker (slike som brukes til langkoster, de kan kjøpes løse). Sentrifugering kan forsøkes forsiktig hvis du vil ha det raskere tørt, men vær forsiktig med fine ullfibre som kan tove seg i sentrifugering.